FILIPSTAD

FILIPSTAD

A3 bok.indd

Alternativstudier for Filipstad

Program:
Urban planning

Type:
Prequalificated competition

Client:
Fjordbykontoret, Oslo kommune

In collaboration with:
S333 architecture and urbanism, Karres en Brands Landschapsarchitecten

Location:
Filipstad Oslo

Size:
320 daa, BRA 475 000m2

Period:
2006

02

The Big Blue Edge (den store blå kanten)

Over de neste 10 til 20 årene vil Oslo reetablere kontakten med vannet . Fjordby-prosjektet er planlagt som en av Europas mest spennende byutviklinger. Den omfatter 225 hektar fra Frognestranda i vest til Ormsund i sørøst. Prosjektet vil tilfredsstille byens økende krav til bolig, næring, kultur og rekreasjon, samtidig som det vil forbedre og konsentrere byens viktige handelshavner. De fl este havner og cargoområdene langs fjorden skal omformes til steder der folk kan bo, jobbe og leve nær sjøen. En essensiell målsetting for Oslo som Fjordby er etableringen av en kontinuerlig linje av parker og offentlige plasser langs hele Oslo’s sjøfront. For Filipstad betyr det innføring av en vannkanal og langsgående park som knytter Frognerstranda i vest opp mot Tjuvholmen og Aker Brygge i øst.

Kanalen og fremtidige aktivitet langs denne vil være med på å styrke sentrumsutvilingen i området.

A3 bok.indd

Fjordparken

Et av hovedkravene til Oslo Kommune er etablering av en sentrumspark langs hele Filipstadkaien som skal kunne tilby en høy grad av variert aktivitet for alle innbyggere i Oslo. Fjordparken er en 800 meter lang lineær park langs hele tomtens sørside, som vender ut mot fjorden. Den er et sentralt element i vårt forslag for byutviklingen i Filipstad som sammen med boulevarder, offentlige bygg, paviljonger, overdekkete gangveier, caféer, restauranger, hager og vannparker utgjør et mangfoldig og rikt bymiljø. I en bymessig skala, med sin nesten iconografi ske form og plan, refl ekterer Fjordparken stedets viktige rolle som internasjonal havn og adkomst til Norge. I en nabolagsskala blir fjordparken en ny arena for lokale begivenheter og aktiviteter. Parken skal kunne brukes året rundt da den også inneholder skjermete områder, bygninger og paviljonger. Forbindelsen mellom Filipstad og resten av sentrum etableres i dette “blågrønne” området og gir Oslo en ny front mot fjorden.

A3 bok.indd

Maksimering av mobilitet

Istedenfor å dele opp det trafikale spørsmålet som en kamp mellom biler og fotgjengere har vi prøvd å legge til rette for en mangfoldig mobilitet og ønsker at det skal kunne være en personlig avgjørelse hvordan man vil bevege seg i en by. Nye måter å bevege seg på generer nye muligheter: Rollerblades, rullebrett, løpehjul, snarveier,sykkel, trikk og bus spiller alle sin rolle i områdets overordnete dynamikk. For Filipstad betyr det en forsterkning av trafi kken i øst-vest retning, for å styrke området rundt Aker Brygge og ikke minst tilknyttning til nabodistriktene Skillebekk og Frogner.

A3 bok.indd

Hot Spots

Selv i områder med høy utnyttelse, slik dette forslaget viser, er punkter med en spesiell type av konsentrasjon nødvendig. Vårt forslag bygger på 4 slike hovedpunkter, som gjennom strategisk

plassering forsterker det urbane rammeverket og vil kunne være en katalysator for den første fasen av utviklingen på Filipstad. Hot Spots er urbane konsentrerte punkter viss intensjon er å samle folk og skape aktivitet. De 4 nye hot spots i Filipastad er: Den nye Color-Line terminalen i vest, en maritim forskningssenter i øst, et nytt sjøkant hotell/badeland med restauranter med mer i sør og skole og barnehage samt eventuelt annet offentlig program.

A3 bok.indd

Boligstruktur

Det er viktig at boligene på Filipstad består av et bredt utvalg av ulike boligtypologier. Forslaget viser disse arrangert i kvartalsstrukturer tilsvarende det man fi nner i Oslo sentrum. Kvartalstrukturene underbygger gateløpene og med ulike veiprofi ler og intime offentlige plasser gir de en fin beskyttelse mot ulike værforhold og den unike følelsen av å leve tilbaketrukket mitt i en by. Denne strukturen

tillater også en blanding av ulike eiendoms- og eierskapsforhold som er en fordel ved utviklingen av en mangfoldig og levende by. Filipstag knytter seg opp mot planen på Tjuvholmen via broer og vannkanaler men er i bygningsstruktur en kontrast til denne.

A3 bok.indd

Parkeringsdekket

En av de største utfordringene for området er motsetningen mellom denne tette, urbane, fotgjengerdominerte omgivelse og den nødvendige logisitkken (med parkering, varelevering og annen nyttetrafikk). Parkering og varelevering legges i et multifunksjonslag under bakken. Dette prinsippet danner en ensartet topografi og unik identitet/karakter til Filipstad, og som samtidig tillater en

gradvis nedtrapping av bebyggelsen og en fl yt av offentlige plasser ned mot vannkanten.

A3 bok.indd

Sentrumslinjen

Som en poetisk sluttgest foreslår vi etablering av en ny trikkelinje som forbinder Oslo’s to store internasjonale og regional hovedadkomster – Color-Line terminalen på Filipstad med Oslo Sentralstasjon. Slik vil en reise til Norges hovedstad, inn Oslofjorden med båt, gå direkte til og gjennom byens hjerte (Slottet og Karl Johan) med trikk, ende opp på Oslo S og muligheten for videre reise til det langstrakte Norge.

A3 bok.indd

Mangfoldets tetthet

Et by sentrum skal være en konsentrasjon av det hele. De fl este deler av en by som lever videre, utvikler seg og fungerer kan vise til et mangfoldig program som opererer både på et by– og regionalt nivå men ikke minst også på et sterkt lokalt nivå. Variasjon og mangfoldighet vil være et viktig virkemiddel for å sikre en stabil tiltrekking fra ulike sosiale grupper av mennesker. Forholdet rundt vår stadig økende fritid bør være et av hovedelementene når det skal planlegges og tilrettelegges for et mangfoldig aktivitetstilbud for turister, lokale innbyggere og den mobile Oslo borger som bruker

byen som en utvidelse av sitt eget personlige handlingsrom. (living Space)

A3 bok.indd

A3 bok.indd

A3 bok.indd