GJERSRUD STENSRUD

GJERSRUD
STENSRUD

1

Gjersrud-Stensrud

Program:
Urban planning

Type:
Prequalificated competition

Client:
Oslo commune/municipality

In collaboration with:
S333 architecture and urbanism and ecologist Christian Mong

Location:
Gjersrud-Stensrud Oslo

Size:
5000 housing units

Period:
2012

 

Oslo er en av de raskest voksende byer i Europa. Demografien stiller store krav til den urbane utviklingen av regionen. Vesentlig økning i boligtilbudet, tilpasning av det offentlige transportsystem og styrking av regionens sosiale infrastruktur vil være sentrale suksesskriterier for en god håndtering av den demografiske utviklingen.

Befolkningen i dagens Søndre Nordstand representerer det moderne Norge med en høy grad av flerkulturell befolkning, store barnefamiler og mange eldre. Levekårsundersøkelser legger vekt på at regionen bør styrke integreringen og forbedre oppvekst og levekårene til barn og unge gjennom å etablere trygge og varierte bomiljø, gi bedre og mere varierte fritidstilbud,  styrke språkkunnskapen og skape flere og bedre sosiale arenaer. Mange lokale initiativ sammen med kommunens Oslo Sør-satsing er viktige virkemiddel for å styrke disse behov, spesielt med tanke på å fremme beboernes engasjement og deltagelse.

Området Gjersrud-Stensrud representerer en mulighet for å sikre en byutvikling som tar hensyn til de utfordringer som regionen står overfor i årene som kommer. Ved utvikling av en ny bydel i relativ kort avstand fra Oslo sentrum, åpnes mulighetene for å sikre urban vekst innenfor rammene av sosiale og bærekraftige prinsipp.

Gjersrud–Stensrud fremstår i dag som et rikt naturområde preget av stor topografisk og økologisk mangfold. Videre finnes flere kulturhistoriske bygg og anlegg som bør sikres som historieformidlende anlegg for fremtidige generasjoner. Etablering av en ny bydel ved Gjersrud–Stensrud må slik sett ta utgangspunkt i en overordnet ambisjon om å bevare de verdier som området representerer i miljø- og kulturhistoriske sammenhenger. På et overordnet nivå kan man tale om en relasjonell transformasjon av Gjersrud–Stensrud, hvor individuelle og kollektive behov for stedsutvikling i størst mulig grad gjennomføres som en symbiotisk del av naturlandskapet. Planlegging av boliger, infrastruktur og offentlige/kommersielle anlegg vil i dette perspektiv ikke kunne utvikles isolert, men må tilføres form og innhold i tett relasjon til det landskap det skal være en del av.

Foreliggende forslag til områdeplan for Gjersrud–Stensrud synliggjør en utvikling av området med 4 000 boliger og tilhørende teknisk-, kommersiell- og sosial infrastruktur. Tre sentrale ambisjoner vært avgjørende for utvikling av planforslaget:

2

Gjersrud–Stensrud skal være en bydel for alle.

Utviklingen av gode urbane miljøer fordrer at individuelle behov for å inngå i sosiale kontekster tillegges nødvendig betydning også i tidlig plansammenheng.

Planforslaget baserer seg på etablering av 5 selvstendige landsbyer som omsluttes av tilstøtende landskapsrom. Naboskapene er lokalisert og avgrenset til områder som i sin vesentlighet ikke rommer levemiljøer for flora og fauna av verneverdig verdi.

Ved å la landskapets biomangfold være en styrende premiss for avgrensning av de ulike naboskapene har disse fått ulik utstrekning og rammebetingelser for utvikling. Landsbyene er slik sett ulike og inneholder fra 500 til 1 200 boliger.

Landsbyenes offentlige infrastruktur distribueres på to måter:

Funksjoner som i sin vesentlighet representerer lokale sosiale arenaer er lokalisert til landsbyenes randsoner mot tilstøtende landskapsrom. Herunder nevnes lokale idrettsanlegg, barnehager, barneskole, parsellhager, lekeparker ol.  Prinsippet medfører at en sentral del av landsbyenes sosiale infrastruktur orienteres mot naturen og den uformelle offentlige arena som landskapet representerer.

En av de tydeligste kvalitetene til et lokalsamfunn er forskjeller og mangfold.  Dette gjelder mangfold i forhold til innbyggere og til de fysiske strukturene. Et velfungerende samfunn er en arena der friksjonen mellom forskjellene kan utspille seg og komme til syne som mangfold.  Å skape åpne sosiale arenaer er avgjørende for gode miljø.  Slike sentre fungerer som nettverk av urbane rom og funksjoner forbundet av infrastruktur.  Foreslåtte urbane nettverk er i denne sammenheng ikke ulikt de strukturer som er kjent fra europeiske landsbyer i middelalderen.  Samenligner man f.eks eldre engelske landsbystrukturer med ulike nyere bomiljø fra Oslo, er det slående hvor mye areal det norske boligmiljø opptar uten at man har oppnådd en kritisk masse; en høy nok grad av fortettning som må til for å skape velfungerende sentre og møteplasser.

4

Porøse overganger mellom strukturerte og ustrukturerte offentlige rom vektlegges samtidig som muligheten for å etablere myke kantsoner mellom naturen og byggeområder økes. Sistnevnte er en viktig forutsetning for utviklingen av et rikt plante- og dyreliv i planområdet generelt.

Funksjoner som i sin vesentlighet representerer sosiale arenaer for planområdet og offentligheten generelt, er lokalisert til naboskapenes sentre og samlokalisert med knutepunkter for offentlig kommunikasjon og kommersiell aktivitet. Slike offentlige arenaer kan eksempelvis være offentlig bibliotek/kulturhus, kino, videregående skole, svømmehall, kirke og moskè.

Ved å samle knutepunkt for infrastruktur og sosiale funksjoner som forventes å ha generell verdi for området, skapes det urbane kvaliteter. Utnyttelse av den flyt som knutepunkter for kollektivtransport representerer, er i denne sammenheng sentral. Med bakgrunn i naboskapenes ulike størrelse og karakter vil sentrene fremstå som ulike og tilby forskjellige tolkninger av hva et urbant senter i en lokal sammenheng kan være.

Foreslått senterstruktur kan slik sett betraktes som et lokalt nettverk av urbane rom og funksjoner som forbindes av infrastruktur. Med bakgrunn i naboskapenes ulike størrelser og sammensetning, forventes noen av disse sentre relativt fort å innta en utvidet rolle i lokalsamfunnet mens andre vil ha en understøttende og supplerende funksjon. Foreslåtte urbane nettverk er i denne sammenheng ikke ulikt de strukturer som er kjent fra europeiske landsbyer i middelalderen.

Naboskapenes urbane sentre vil, sammen med de offentlige arenaer som henvender seg mot natur og landskap, sikre at planforslagets sosiale infrastruktur utvikles med fokus på mangfold og diversitet. Forslaget søker i denne sammenheng å utvikle strukturerer hvor identitet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå kan være under kontinuerlig utvikling og relateres til et rikt og til dels motsetningsfylt offentlig rom.

6A

Gjersrud–Stensrud skal være en bærekraftig bydel.

Å styrke landskapets rolle som en bærekraftig premiss for etablering av den nye bydelen ved Gjersrud–Stensrud, har vært et sentralt element ved utforming av planforslaget.

Planforslaget tar sikte på å etablere en miljøpark, som utover å sikre en bærekraftig utvikling av Gjersrud–Stensrud også skal skape kontinuitet og forbinde planområdets ulike naboskap. Tre forhold har vært avgjørende for utforming og programmering av miljøparken:

Miljøparken er definert ut i fra en ambisjon om å ivareta de truede biotoper som finnes i området. Slike er primært knyttet til lavtliggende områder hvor sjøer og vassdrag finnes. Ved å utvikle miljøparken som et åpent og fritt nettverk av biotoper som strekker seg rundt utbyggings-områdene (naboskapene) og forbindes med tilstøtende naturområder utenfor planområdet, etableres det gode forutsetninger for at plante- og dyreliv kan utvikle seg naturlig, og som en integrert del av den nye bydelen. Samlet sett utgjør miljøparken ca. 1 120daa (eksklusivt Stenrudsåsen som ikke representerer en truet biotop).

7

Økologisk analyse av Gjersrud – Stensrud i Oslo kommune

Christian E. Mong

Innledning

Grovt sett kan området deles inn i to; høyereliggende og berglendte partier med skrinn barskog, og lavereliggende terreng med innmark, sumpvegetasjon, bekkedrag og tjern.

Skrinn barskog er vanlig i landsdelen og artene som holder til her har tilgang på passende livsmiljø i store deler av regionen.

Lavereliggende områder har marine sedimenter i grunnen og er dermed næringsrike og biologisk høyproduktive. De forskjellige naturtypene som finnes her, sumpskog, rikmyr, og kulturlandskapssjø, har alle en begrenset utbredelse i Norge (Fremstad og Moen 2001). I tillegg er de artsrike livsmiljøer med stort tilfang av sårbare arter og store mengder karbon i jordbunnen.

De fem utbygningsområdene Åsland, Gjersrudhøgda, Stensrudvannet, Holtet og Gjersrudhagen er inspirert av Europas landsbyer, der husene står tett med jordbruksland og natur omkring. Mellom landsbyene går de grønn-blå strukturene med sine rike levemiljøer og trekkmuligheter for artene. Landsbyene er trukket unna eksisterende innmark og anlagt høyere i terrenget enn næringsrike og artsrike bekkedrag og tjern, slik at alle sårbare arter og verdifulle naturtyper får best mulige vilkår for å bevares.

Etter vår oppfatning er også jordbruksland og særlig innmark viktig å ta vare på i en verden med økende befolkning, stigende havnivå og stadig mer dyrkbar jord som legges brakk. Jordbruksland tar lang tid å opparbeide og er et betydelig karbonmagasin. Det er også viktig å holde på forutsetningene for å drive jordbruk i nærmiljøet – bare slik kan man få til nødvendig skjøtsel av annen kulturbetinget vegetasjon gjennom beite og slått.

I et CO2 perspektiv vil miljøparken være en sentral bidragsyter for å sikre en bærekraftig utvikling. Ved utbygging av 4 000 boliger vil miljøparken utgjøre ca. 125m2 pr. person (2,22 personer pr. husholdning).

Planforslaget baserer seg på at miljøparken skal være en anvendbar del av bydelens sosiale og rekreative arena. Miljøparken åpnes for bruk gjennom etablering av gang- og sykkelstier i området. I enkelte våtområder etableres «blå miljøparker» hvor lave gangbroer gir brukerne mulighet for å komme tett på dyrelivet i sine levemiljøer uten unødvendige forstyrrelser. Eksisterende gårdsbruk og dyrkbar mark skal fortsatt kunne drives som åpne anlegg som kan benyttes av områdets skoler og barnehager. Etablering av mindre grupper med kolonihager i tilknytning til eksisterende gårdsbruk er også foreslått for å styrke beboernes mulighet for å ta aktivt del i bruken av miljøparken.

I miljøparken er det foreslått å etablere en geoenergianlegg. Anlegget vil være bydelens nærvarmeanlegg og produsere jordvarme med geobrønner. Anlegget integreres i miljøparken og kan suppleres med besøkssenter som kan benyttes av områdets skoler/barnehager.

Samlet sett søker planforslaget å integrere naboskapene og landskap på flere nivåer. Miljøparken vil være et robust plangrep og sikre truede biotoper og CO2 nøytralitet for bydelen samlet sett. Ved utvikling av geoenergianlegget vil miljøparken også være den primære energikilden i boligområdet. Samtidig søker planforslaget å legge til rette for en aktiv og fysisk bruk av miljøparken gjennom tilrettelegging av området som rekreasjonsområde. Slik sett skapes et mangefasettert forhold mellom landskap og naboskap.

8

Analyse

Formålet med analysen er å ivareta og heve de økologiske verdiene i området. Dette gjøres ved å trekke frem sårbare arter og livsmiljøer i Gjersrud-Stensrud. I tillegg vil analysen fremheve arter som finnes i nærområdet og som oppleves som attraktive av mennesker.

Ved å finne økologiske fellestrekk hos arter som bør gis bedre vilkår, kan vi få føringer til grøntanleggenes innhold og utforming, samt identifisere hvilke deler av de eksisterende grøntområdene som må skånes. Det bør være en ambisjon å gjøre området til et bedre levemiljø for dyr og planter etter utbyggingene enn før. Som faktagrunnlag har vi brukt litteratur og databaser om artsobservasjoner.

Artsmangfold

Det er observert over 600 arter i området Gjersrud-Stensrud. Av planter og dyr er elleve er kategorisert i den minst alvorlige rødlistekategorien nær truet, syv i kategorien sårbar, og to er truet.

Nær truet: Strandsnipe, tårnseiler, sivhøne, storlom, nattergal, fiskeørn, spissnutefrosk, stær, småsalamander, stavklokke og krabbekløver.

Sårbar: Sanglerke, gaupe, vepsevåk, storsalamander, solblom, rankstarr og enghaukeskjegg.

Truet: Småull og edelkreps.

Lokalt og regionalt viktige naturtyper

Vi har delt de lokalt og regionalt viktige naturtypene inn i fire grupper jfr. Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin modell;

A) Åpent eller rennende vann som tjern, bekker og dammer:

Det er fire tjern i området, Gjersrudtjern, Stensrudtjern, Myrertjern og Gjeddetjern. I tillegg er det en dam ved Øvre Gjersrud gård og rennende vann i Stensrudbekken. I Myrertjern finner vi både liten salamander og stor salamander – henholdsvis nær truet og sårbar på rødlista.

Salamandere lever i vann om sommeren men overvintrer på land om vinteren. De er sårbare for fiskeutsetting og for barrierer og drenerings-kummer på land. I  Stensrudtjern ble det i 1995 observert edelkreps, en truet art som har behov for sand- og grusbanker der den kan legge egg. I dammen ved Øvre Gjersrud gård er det spissnutefrosk. I Gjersrudtjern kan man av og til se storlom, en nær truet fugl som er en dyktig svømmer.

Den vakre planten myrkongle vokser på grunt vann i Stensrudtjern.

Avrenning fra landsbyenes tak og hager vil samles opp og renne gjennom renseparker der forskjellige typer planter settes ut planvis slik at vannet blir langsomtflytende – partikler og urenheter renses da ut og vannet kan tilføres bekkedragene uten å endre flomsyklusen. Dette vil gjøre det enklere for kreps, frosk og salamander å spre seg langs bekkene og til tjern hvor de i dag ikke finnes.

9

B) Bløtt terreng som vannkant, sump og myr:

Rundt de fire tjernene i området er det sump og rikmyr, to naturtyper som er kategorisert som regionalt eller lokalt viktige naturtyper fordi de er viktige for fauna og flora. I overgangen mellom tjernene vokser det noen steder takrør, et høyt og kraftig gress som står så tett at de gjerne omtales som takrørskoger. Her hekker den nær truete strandsnipa – den er observert mange ganger langs Gjersrudtjern. Andre lokalt forekommende fugler som sivhøne og de virtuose sangerne myrsanger og elvesanger er nærmest avhengige av takrørskog. Annen vegetasjon som finnes på rikmyr og nær vann er småull, som er truet etter rødlista, og den vesle orkidéen myggblom.

10

C) Tresatt mark som barskog, gammel løvskog og sumpskog:

Ved Lysopp, Jonsbråten, Langbråten og øst i Stensrudåsen og sør i Lille Stensrud er det skog; eldre grantrær, gammel løvskog og noen grove ospetrær. I tillegg er det et parti med rikt hasselkratt i Stensrudåsen – en nasjonalt verneverdig vegetasjonstype som er kulturbetinget og som forsvinner som følge av endringer i jordbruket.

En annen verdifull skogstype er rik sumpskog, som man finner partier av rundt alle tjernene. Tysbast, en vakker busk som blomstrer på naken kvist om våren, og rankstarr vokser i gråor-heggeskoger og under svartor i disse sumpskogene. I disse insektsrike og fuktige skogene holder også nattergal og skogsnipe til.

11

D) Kulturlandskap som hager, slåttenger og naturbeitemark:

Mange flotte landskaper er egentlig menneskeskapte. Noen har tradisjoner tilbake til bronsealderen, og har over tid blitt verdifulle levemiljøer for en rekke arter i tillegg til at de er viktige kulturbærere i seg selv. På Kullebund finner man gamle slåttemarker og rik fukt-eng. Noen av de vakreste lokale blomstene vokser på slike steder; stavklokke, solblom, krabbekløver og enghaukeskjegg. De kan også vokse på naturbeitemark slik som den ved Holstad.

For å vedlikeholde disse levemiljøene er det essensielt at det fremdeles er gårdsbruk i området, og at jordbrukerne får støtte til å skjøtte disse områdene på tradisjonell måte med beite og slått med lette maskiner. Grunnen til at det er så mange sårbare arter i disse vegetasjonstypene er nettopp at nesten alle tradisjonelle driftsformer har opphørt. Sanglerke har gått drastisk tilbake i hele Europa de siste tiårene. Sanglerka regnes som sårbar i Norge og har blitt registrert av fuglekjennere ved Gjersrudtjernet.

 

13

Gjersrud – Stensrud skal være endringsdyktig.

Forhold knyttet til planforslagets endringsdyktighet vil være et sentralt suksesskriterium. Usikkerhet knyttet til økonomiske og politiske rammebetingelser og endringer i kunnskapssyn er forhold som kan forventes å påvirke utviklingen av området. Et sentralt forhold vil i denne sammenheng være vurderinger knyttet til planområdets samlede utnyttelsesgrad.

Planforslaget tar sikte på å etablere 4 000 boliger med tilhørende teknisk- og sosial infrastruktur. Sett i lys av planområdets størrelse og strategiske plassering i forhold til Oslo sentrum, er en slik utnyttelsesgrad lav. Forslaget baserer seg derfor på et konsept hvor de fem utbyggingsområdene, i isolert forstand, utvikles med en relativ høy utnyttelsesgrad.  Dermed kan Stensrudåsen avsettes som et avventende landskap for senere byutvikling. Planforslaget åpnes på denne måten for vesentlig justering av utnyttelsesgraden, og en komplett utvikling av planområdet som også omfatter Stensrudåsen vil kunne omfatte 7 000- 8 000 boliger med tilhørende sosial infrastruktur. På samme måte er det i planforslaget tatt høyde for etablering av trikk som kollektiv transportforbindelse mellom planområdet og Oslo sentrum. Fokuset på robuste plangrep som kan tilpasses endrede for-utsetninger for utvikling, uten at bærende kvaliteter kompromitteres, har slik sett vært en føring for planforslaget.

14

Transportløsning for bydelen Gjersrud – Stensrud

Overordnede ambisjoner

Planforslagets overordnede miljøambisjoner fordrer etablering av hensiktsmessige løsninger for avvikling av trafikk. Det seneste 10-året har økning av CO2 utslipp grunnet trafikkavvikling økt merkbart og behovet for å tilrettelegge for bærekraftige løsninger vil være en sentral utfordring også i plansammenheng. Planforslaget for den fremtidige bydelen ved Gjersrud – Stensrud tar derfor sikte på etablering av et robust og effektivt kollektivtransportsystem som kan være konkurransedyktig i forhold til bruk av privatbil.

Kollektivtransport

Planforslaget omfatter totalt ca. 4 000 boliger. Det anbefales derfor å etablere matebuss som forbinder bydelens utbyggingsområder (naboskapene) og tilknyttet disse med kollektivknutepunkt ved Hauketo. Herfra vil det være ca. 11minutter til Oslo sentrum med trikk. Løsningen fordrer at det etableres forbindelse over E6 mellom planområdet og Bjørndalen. Etablering av løsning med bro, som også tilgodeser myke trafikanters behov for tilkomst vil være en gunstig løsning.

Holdeplasser for matebuss er lokalisert til naboskapene senterområder og samlokalisert med sosial- og kommersiell infrastruktur. Slik sett inngår kollektivtransporten som et sentralt element i planens senterstruktur og vil dermed bli et tydelig element i bybildet.

Velger man en utbygging som omfatter Stensrudåsen utløses behovet for økt kapasitet i kollektivtransporten. Planforslaget tar høyde for en slik justering og det er lagt til grunn at etablering av trikk i planområdet kan gjennomføres uten vesentlige endringer i planen for øvrig. Trikkelinje til Hauketo forlenges frem til planområde og føres langs hovedadkomstvei med endestasjon ved utbyggingsområde nord for Stensrudvannet (naboskapet Stensrudvannet). Endestasjon vil ha nærhet til «Marka» og løsningen vil bidra til å øke tilkomsten til dette friluftsområde. Ved overgangen mellom planområde og E6/ Bjørndalen vil trikken føres over bro og deretter tunell under boligområdet ved

Bjørndalen. Løsningen er slik sett i samsvar med de løsninger som er utarbeidet i plangrunnlaget.

15

Gjersrud–Stensrud, en CO2 balansert bydel.

Ambisjonen om en CO2 balansert byutvikling i planområdet, fordrer en relasjonell utvikling, hvor landskapets kapasitet til å binde CO2 legges til grunn for utbyggingsstrategien. Et middels stort løvtre dekker et menneskes oksygenforbruk.  Tillegges energibehov knyttet til transport, vareforbruk ol. må antallet av trær økes, alternativt suppleres med andre typer grønnstruktur. Planforslaget fokuserer på etablering av en miljøpark som forbinder de ulike utbyggingsområder (nabo-lagene) og bidrar til å skape forutsetninger for en CO2 balansert bydel.

16

Forslag til energiløsning for bydelen Gjersrud–Stensrud

Overordnede ambisjoner

Oslo kommune har som overordnet målsetning å redusere klimagass- utslipp med 50% innen 2030. En slik ambisiøs målsetning krever at spørsmål knyttet transport og energiforsyning tillegges vesentlig fokus.

Ved utviklingen av den fremtidige bydelen ved Gjersrud–Stensrud har man potensielt gode muligheter for å utvikle en bærekraftig planstrategi, som ikke utelukkende svarer på kommunale målsetninger, men også søker å gi rom for utvikling av ny kunnskap knyttet til bærekraftig urban planlegging. Innovasjon spesielt i grenselandet mellom bærekraftig planlegging som både sosialt- og teknisk prinsipp er i denne sammenheng et sentralt suksesskriterium.

Energimålsetninger og prinsipper for utforming av bygg med redusert energibehov

I områdeplanen er det som utgangspunkt forutsatt at boligutbygging utføres innenfor passivhusstandard, NS 3700 (15kWh/m2/år til oppvarming og totalt under 80 kWh/m2/år). Videre anbefales det å utføre offentlige bygg som f.eks. skoler og barnehager som nullenergibygg (ZEB).

Slik sett vil gjennomføring av planforslagets offentlige infrastruktur fasilitere innovasjon, som over tid kan bidra til å utvikle nye erfarings-rammer til nytte også ved boligbygging i privat regi.

 

30

Parkmiljø

24

Landsby

22

19

 

Landsbyer

27

Åsland byboliger

31