Read  "Lagunens uutholdelige letthet" by Sixten Rahlff in the new issue of Eiendomsmagasinet.

Read &
8220;Lagunens uutholdelige letthet&
8221; by Sixten Rahlff in the new issue of Eiendomsmagasinet.

 Lagunens uutholdige letthet.  

I første utgave av Eiendomsmagasinet etterspør Bergen kommunes plansjef Mette Svanes dristigere utbyggere som har mot og vilje til å bygge mer spennende bygg som peker inn mot framtiden.  I artikkelen mener hun at Bergen ligger et godt stykke bak andre sammenlignbare byer som f.eks Stavanger i det å klare å få fram kvalitative gode bygg. Hun har helt klart et poeng.  Både utbyggere og arkitekter, men også fagetater og politikere må vise vilje, mot og evne slik at man sammen kan forme våre omgivelser på en stadig bedre og mere helhetlig måte.  Men det ensidige negative bildet som i det siste er fremmet bl.annet i BT om ny arkitektur i Bergen (fra mer eller mindre kvalifisert hold), synes overdrevet.  Det finnes en rekke gode eksempler på prosjekter som kunne vært trukket fram som eksempler på god arkitektur og byutvikling.

Mer interessant enn å diskutere om enkeltbygg er stygge eller pene, er hva de enkelte byggene gjør for byen og for de menneskene de er bygget for. Kanskje enda viktigere er å diskutere hvordan vi tilrettelegger for disse byggene gjennom overordnede planer og reguleringsplaner som i stor grad definerer både høyder og form for det som senere skal bygges.  Det er her man virkelig legger grunnlaget for enkeltbyggenes skjebne.  Ser man f.eks på reguleringsplanen for vestsiden av Damsgårdsundet, der kommunen la inn en nærmest enhetlig høyde på alle bygg langs hele sjøfronten, skjønner man også hvordan området ble fratatt en sårt tiltrengt dynamikk.  Allerede her begår man en kardinalfeil innen god dynamisk byforming. Et enkelt prinsipp for gode byer er at mangfold skaper variasjon og rom for ulike mennesker å trives og leve sine ulike liv.

Vi står overfor nye og store utfordringer i planleggingen og byggingen av fremtidens Norge. Både når det gjelder fortetning av våre historiske byer, men også når det gjelder planlegging av våre forsteder som i stadig større grad transformeres mot selvstendige, autonome byområder.

Ikke siden etter 2. verdenskrig har befolkningen i de urbane strøk vokst hurtigere enn man klarer å planlegge for.  Faktisk er presset på byene så enormt, at nødvendigheten av fortetning for å minske transportbehov er prekært.

Med bybanen som aktivator har vi i dag en unik mulighet til å utvikle dynamiske og mangfoldige bysentrum og forsteder som kombinerer bærekraft med boligkvalitet i tette miljø tilpasset en fleksibilitet som er nødvendig for nye familiestrukturer.

Et av de største transformasjonsområdene i den framtidige utviklingen av Bergen er områdene omkring  Lagunen.  De siste 10 år har det vært en betydelig utvikling av disse områdene, og en mengde nye boliger har blitt oppført. I selve kjøpesenterområdet  planlegger Olav Thon og hans medinvestorer nybygg inneholdende handel, kontor, parkering og bolig på 350 000 m2 stipulert til 5 milliarder kroner. Den uttalte ambisjonen til utbygger og kommunen er å etablere en ny by. Reguleringsplanen er nå i ferd med å sluttbehandles. Ser man på planmaterialet og illustrasjonene som er utarbeidet, er det slående  hvor generisk og monotom den nye byen tegner til å bli. Mere eller mindre enhetlige kvartalstrukturer med bygg alle på rundt 5 – 6 etasjer. Stedegne forutsetninger som omkringliggende topografi og lokalklima later ikke til å være hensyntatt overhodet. Byplanen kunne lagt hvor som helst på en stor nok flate på kloden.

Sammen med 3RW arkitekter var jeg selv med i starten av denne prosessen hvor ulike internasjonale team bestående av arkitekter og planleggere var innbudt til å komme med forslag til ønsket utvikling av Lagunen som by. Et ambisiøst prosjekt der man jobbet med å reetablere dalens tapte topografi ved å terrassere den nye bygningsmassen ned mot dalbunnen. Kjøpesenter og parkering nederst med service og boliger øverst knyttet sammen av grønne tak med overganger over den sterkt trafikerte Laguneveien. Slik kunne man styrke dalens betydning og forsterke tilgangen til sjøen, etablere gode forbindelser på tvers av dalen og opparbeide attraktive grønne byrom for å oppnå en bæredyktig urbanisme som vil føre til et regionalt og lokalt sentrum med sterk identitet. Alt dette i tråd med kommunens høye ambisjoner.

Når vi nå ser resultatet som er jobbet med siden 2009 lurer man på hvor det ble av alle kvalitetene i det som skulle bli den nye grønne framtidsrettede byen? Og når man i tillegg leser at politikerne og utbyggerne er strålende fornøyd med resultatet, sågar kaller byråd for byutvikling i Bergen, Filip Rygg dette for byutvikling på sitt beste, er det betimelig å reise spørsmålet om kvaliteten i de prosesser som føres for nye store byutviklingsområder. Det kanskje viktigste spørsmålet er hvilke kvaliteter kjennetegner en god og tett by?

Det finnes strålende eksempler på dette i både i det historiske og moderne Europa, der det å bo tett faktisk regnes som en stor kvalitet.  Man trenger ikke å reise lengre en til Drammen for å se hvordan de har klart å utvikle sin by på en mangfoldig og innovativ måte fra et forferdelig utgangspunkt. Her framstår både den helhetlige byplan og enkeltdelene som landskapsinngrep og bygg med en kraft og holdning som man kan lære mye av.

Bergen har en unik mulighet til å bli en by for gode eksempler på urban fortetning. Men da må alle aktører innen byggenæringen delta aktivt for å løfte utviklingen i riktig retning. Ikke minst politikerne og planavdelingen i kommunen.