STORE LUNGEGAARDSVANN

STORE
LUNGEGAARDSVANN

01b

Master plan Store Lungegaardsvann. Open Nordic competition.

Program:
Urban planning

Type:
Competition

Client:
Bergen municipality

In collaboration with:
S333 architecture and urbanism, Finn Lunker

Location:
Store Lungegaardsvann

Size:
ca 150 daa

Period:
2004

Status:
1 Prize

In January 2004, 3RW Architects and S333 Architecture + Urbanism won the competition organised by the City of Bergen for the redevelopment of Store Lungegardsvann, an area of roughly 20 hectares close to the city centre of Bergen. In our proposal, Bergen’s existing cultural axis of galleries and museums extends from the city centre to the edge of the lake with pavilions, cafes and event spaces.  A ‘ridge development’ concentrates parking, business and educational facilities on the edge of the lake adjacent to the city’s train station, and generates a dramatic new urban skyline. The proposal is a future plan for lakeside development for the next 15-20 years.

01

…Min far mente man ikke kunne bygge ut dette

området. Også  jeg er en svært konservativ mann.

Men det får være grenser…

Bergen har siden 1960-tallet og fremover, prioritert å sette ut store deler av de forskjellige programmene (bo, arbeide, shoppe osv.) til strøk i utkanten av kommunen og slik skapt det vi kan kalle ekstremiteter; ett sted, en funksjon. Dermed fremstår disse stedene også som rene verktøy: man kjøper planter på Lagunen og sofa i Åsane; man arbeider på Kokstad og bor på Minde; man spiller tennis på Paradis. En slik organisering – en slik outsourcing – har sine klare fordeler, men her finnes ihvertfall ett tydelig hinder: ved å legge store deler av byens kjernevirksomhet til periferien, gjør man byen selv perifer.

Men slik flere bedrifter nå ønsker å hente tilbake tidligere utsatte tjenester, ser vi nå konturene av en ny bevegelse, en insourcing: det handler om å hente tilbake tjenester og funksjoner.

Med dette som forutsetning og grunnleggende holdning, blir utfordringen i oppgaven følgende: hvilken fremgangsmetode legger man til grunn for en innsprøytning av et regionalt og kommunalt program i Store Lungegårdsvann?

Fra begynnelsen av 1900-tallet startet en gradvis nedgradering av Alrekstadvågen/Lungegårdsvannene. På midten av 1900-tallet ble det som tidligere var den indre byhavn (Lille Lungegårdsvann) skilt fra Store Lungegårdsvann. Nytt land ble siden skapt for å møte nye infrastrukturelle behov. Man kan muligens hevde at Store Lungegårdsvann er et betydningsløst sted. I lys av dette blir tilføringen av betydning en klart målbar del av områdets videre programmering. Etter en periode med fabrikk- og industrivirksomhet er området nå dedikert til den store skala og nye tids kontaktnett.

02

En slik skala fordrer kollektivitet, den krever et sammensatt samfunn. Det grunnleggende behovet for en dedikert skala som kan håndtere kollektivitet er betegnende for store deler av Bergens fremtoning. Vi ser det gjennom den tette middelalderbyens utvikling av almenninger, vi ser det gjennom nasjonalromantikkens bearbeiding av byens fjellområder, og vi ser det gjennom den prioritet byrommene gis i verdisettingen av byen. Man kan således hevde at Bergen har et meget godt utgangspunkt. Et godt utgangspunkt for organisering av kollektive programmer.

03

Det kan hevdes at en slik kollektivitet ikke kan planlegges gjennom planlegging av de enkelte elementer, men kun gjennom planlegging av noen strategier, bilder. Slike bilder tilfører stedet en drøm, og derigjennom en betydning –  en integritet.

Bildene må tegne ansikter. I området rundt store Lungegårdsvann trenger man å tegne ansikter som refererer til en stor skala, bydeler, regioner og ulike verdener. Slike bilder er i seg selv kollektive prosjekter, de er ikke samlinger av bygninger. De er landskaper; de er elver, vann, fjell, og øyer. De er navn; de er Høyden, Holmen og Viken. De er begreper; de er et torg, en boulevard, en sti og en stadion. De er forutsetninger og utgangspunkt for en innsprøytning av et kollektivt program.

NygårdstangenBok.indd

Hvert av de bygde elementer referer til en slik kollektiv skala, og blir derfor ansvarlige i forhold til denne. I jakten på nye ståsteder, utenfor skyggen av de fraværende betydninger, må byen oppdrive og dyrke det sammensatte livet. Hvert av de bygde elementer vil derfor måtte delta i bildet av en kollektivitet. Med bildet som forutsetning vil hver av de fysiske strukturer bli ansvarlige for en slik kollektivitet. De blir ansvarlige for at byen og dens rom blir et godt sted å bo, slappe av og arbeide i.

Mens Bergen de siste 40 årene har bygget hus, må der nå bygges et samfunn. Et samfunn med integritet, et samfunn med et nytt selvbilde. For å klare dette begynner man med bildene.

NygårdstangenBok.indd

 

Uformelle grenser

Nygårdstangen har over en lengre periode vært assosiert med bysentrums vekstpotensiale. Det store spranget i program og innhold i arealene i dette området sammenlignet med randsonene av den “kjente byen” etablerer et skille i måten byen oppfattes på. Man kan snakke om “enden” av byen, “baksiden” av byen etc. For mange vil området kunne vurderes som et “ikke-sted” i kraft av dets manglende evne til å inngå som en betydningsfull del av folks hverdag. Dette vises tydelig gjennom den positive effekt og oppmerksomhet området har fått gjennom etableringen av park/sykkelstien langs østsiden av vannet mot Møllendal, samt de aktiviteter som har funnet sted på “sirkustomten” gjennom bla. Bergen Sommerpark.

Usikkerhet knyttet til bygg og eiendom

En rekke av de elementer og strukturer som inngår i området er heftet med stor medial og politisk uttalt usikkerhet. Her kan nevnes diskusjoner om fl ytting av godsterminalen, etablering av badeland og brannstasjon, hvorvidt bystasjonen skal endres (kollektivprogrammet på bakkeplan) og ikke minst i nyere tid; hvilket program og bygningsstruktur som lanseres på Entras tomter i Nonneseterkvartalet. Denne typen usikkerhet kan bidra til en handlingslammelse i forhold til en helhetlig utvikling av området.

Visjoner; “branding”

På bakgrunn av idekonkurransen avholdt i 2003 om grep for en videre utvikling av hele området omkring Store Lungegårdsvann, er det synliggjort strategier og visjoner for områdets fremtidige karakteristika. Basert på de ovennevnte problemstillinger skal disse visjonene bidra til både å begrense den usikkerhet som hersker om området, og bidra til å utviske skillet som i dag sementerer området som “perifert”. Gjennom å utvikle klare bilder på området som en inkluderende del av byen, vil man kunne utvikle området som et sted.

NygårdstangenBok.indd

Lungeggardshøyden

NygårdstangenBok.indd

Hovedplan

NygårdstangenBok.indd

Lungegaardshøyden

06

Utbygnings prinsipp – Lungeggardshøyden

NygårdstangenBok.indd

Fokusområder

NygårdstangenBok.indd

Arealer

NygårdstangenBok.indd

Modellstudier

 

NygårdstangenBok.indd

Utbygningsfaser

 

07

Møllendalselven

08

Skøytebane om vinteren rundt øyene ved Nygaardstangen