URBAN DEVELOPMENT ARNA

URBAN
DEVELOPMENT ARNA

 

Nor_Arna_1 hel

Navn

Mulighetsstudie Arna

Oppdragsgiver

Bergen Kommune

Oppdragsgivers representant

Laila Rosseland

Periode        

Aug 2013 – Okt 2014

I samarbeid med

S333 architecture & urbanism

Økolog Christian E. Mong

Byplanlegger Jerome`Picard

Formål

Forretning, kontor, bolig, offentlige blå og grønne strukturer

kart 1

 

IKKE BARE EN MASTERPLAN

Ikke bare en områdeplan.
En ny begynnelse.
Samarbeid med privat sektor.
Boliger og lokal identitet.
Kjøpesenter og ideen om sentrum.
Et forsøk på å redefinere utviklingen av fjordlandskapet.
En strategi for etablering av nye urbane rom på Vestlandet.

 

Nor_Arna_17

 

Nor_Arna_1

3 000 NYE BOLIGER I ARNA. HVORFOR BERGEN TRENGER EN STRATEGISK VISJON FOR ARNA

I løpet av de neste årene forventes Bergens befolkning å øke til 440 000 innbyggere.
Et viktig spørsmål vil være hvordan en slik befolkningsvekst vil påvirke Bergen, og de ulike bydelenes særegne identitet. Vil utviklingen medføre økt homogenisering slik at bydelene i fremtiden vil fremstå som like?

ARNA ER EN DEL AV DET STORE FJORDLANDSKAPET SOM PREGER VESTLANDET

 

Nor_Arna_2

KJØPESENTRE OG INFRASTRUKTUR KAN IKKE ALENE LEVERE GODE OG HELHETLIGE LØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDER

 

Kan vi tenke oss et annet scenario, hvor “genius loci” eller bydelenes egenart danner utgangspunktet for utviklingen, slik at Bergen samlet sett kan fremstå som en sammensatt og mangfoldig storby? For oss er dette spørsmålet knyttet til rekke forhold, herunder ikke minst hvordan vi planlegger for boliger, næring og rekreasjon. Hvordan vil vi at fremtidens bolig- og arbeidsmiljøer skal være? Hvordan vil fremtidens bydeler innen Bergensmetropolen konkurrere om jobber, investeringer og mennesker?

For Arna vil spørsmål knyttet til hvordan vann, natur og økologi kan danne grunnlag for et unikt urbant miljø være sentralt. Kan man hente inspirasjon fra Arnas fortid og la dette være grunnlag for etablering av nye bolig- og næringsmiljøer?

Et særlig trekk ved Arna er at det til tross for sin nærhet til Bergen sentrum ikke har vokst vesentlig de siste 30 årene. Årsakene til dette er mange. Arnas nærhet til Bergen sentrum med tog (7 minutter) har i liten grad generert utvikling, og med bakgrunn i at det tar ca. 35 minutter å kjøre mellom Arna og Bergen sentrum, oppleves bydelen avsides. Videre har området lidd av en alvorlig mangel på investeringer i infrastruktur og offentlige anlegg. Endelig har Arnas topografi med lite sollys, særlig i vintermånedene, også medført at området har blitt vurdert som lite attraktiv for utvikling.
Arnas mangel på attraktivitet har betydd at, mens andre bydeler som Åsane, Fana og Sandsli har vokst, har Arna sovet.

Og for oss er dette et interessant utgangspunkt.

 

Etablering av en ny tunnelforbindelse mellom Arna og Bergen sentrum illustrerer at man fra myndighetshold ser for seg en utvikling av Arna, og at togforbindelse er en viktig forutsetning for dette.

Ambisjonene reiser tre spørsmål:
Hvordan kan togforbindelse og togstasjonen skape grobunn for utvikling både for ytre- og indre Arna?
Hvordan kan vi etablere rom hvor arbeidsplasser og rimelige boliger kan fungere sammen?
Når fremtiden er usikker, hvordan kan vi planlegge for forandring?

 

Nor_Arna_3

MED UTGANGSPUNKT I DEN RASKE OG GENERISKE UTVIKLINGEN AV VESTLANDET, – ER DET FORTSATT MULIG Å SE FOR SEG EN LOKALT FORANKRET UTVIKLING AV ARNA?

ARNA KAN BLI EN BYDEL PREGET AV NYE URBANE ROM, INNOVASJON OG NÆRINGSKLYNGER

 

Nor_Arna_3 h

ARNA I BERGEN:

POTENSIELLE FREMTIDIGE NØKKELAKTØRER I BERGENSMETROPOLEN.

 

Nor_Arna_4

Nor_Arna_4a h

NYTT OFFENTLIG TRANSPORTSYSTEM FOR BERGENSMETROPOLEN:

ENDRINGER I DET OFFENTLIG TRANSPORTSYSTEM

 

Nor_Arna_4b h

VEKST OG BOLIGPRISER

ARNA TILBYDER RIMELIGE BOLIGER TILSVARENDE I ÅSANE, MEN HAR IKKE VOKST SIDEN 1972

 

Nor_Arna_4d h

ARBEIDSPLASSER: INDUSTRI OG PRODUKSJON:

EN STOR ANDEL AV INDUSTRIPRODUKSJONEN I BERGEN ER LOKALISERT
TIL ARNA – HERUNDER OGSÅ EN REKKE NYE PRODUKSJONSANLEGG.

 

Nor_Arna_5

´IN ORDER TO LIMIT THE OVER SUPPLY OF VEHICLES AND TIME CONSUMING JOURNEYS, THE DEVELOPMENT OF NEIGHBORHOODS THAT INTEGRATE ALL THE FUNCTIONS NECESSARY FOR BALANCE IN A GOOD LIFE SHOULD BE ENCOURAGED.

THE EUROPEAN CITY OF TOMORROW SHOULD BE ACCESSIBLE TO ALL AND OFFER EMPLOYMENT, HOUSING, LEISURE AND COMMUNITY FACILITIES WITHIN WALKING DISTANCE.´

MANIFESTO FOR EUROPEAN CITIES – EUROPEAN FORUM FOR ARCHITECTURAL POLICIES (EFAP), BORDEAUX CONFERENCE 10. OKTOBER 2008

 

Nor_Arna_6

LANDSKAPSOVERSIKT

De biologiske og landskapsmessige verdiene er samlet rundt vassdraget og fjorden. Her er fulldyrka mark, sårbare naturtyper; rik edelløvskog og elvedeltaet.
De tolv rødlista artene er observert ved Haukelandsvatnet, Storelva eller på fjorden. Det finnes et rikt fugleliv av særlig andefugl og våtmarksfugl langs vassdraget også. Vassdraget med sideelver og vågen utgjør dermed et blågrønt skjelett i dalen og bosetningen. Hensynet til dette danner grunnlaget for alle våre forslag og premisset for de grepene vi foreslår for å styrke landskapsverdiene; utvida grønn sone langs elva og en utvidelse av elvedeltaet mot øst med innplantning av elveslettearter lengst mot nord.
I tillegg beskytter vi så mye som mulig av matjorda og bygger tett men skånsomt langs bredden av vågen og i sjøen utforbi.

DET BLÅGRØNNE SKJELETTET

Arter på rødlista som lever langs vassdraget og i landskapene rundt i Indre Arna. NT betyr nær truet, VU betyr sårbar og EN betyr truet, i stigende truethetskategori.

Arnavassdraget ligger for det meste under grensen for marine sedimenter i jordsmonnet og er derfor omgitt av næringskrevende vegetasjon som rik edelløvskog og innmark i øvre deler. Nedslagsfeltet ligger hovedsaklig i områder med harde og sure bergarter. Vassdraget er derfor utsatt for flom ved store nedbørsmengder og forsuring ved sur nedbør. Nedre deler av Storelva bør derfor flomsikres. Det er lite man kan gjøre med forsuring, men mengden sur nedbør har avtatt de siste tiårene.

Frem til 1995 var det betydelig tilførsel av kloakk til vassdraget, men dette har bedret seg etter omfattende avløpssanering både rundt Haukelandsvatnet og nær utløpet i Arnavågen. Nye retningslinjer for overvannshåndtering fordrer at overvann skilles fra kloakken. Overvannet bør i så stor grad som mulig ledes ut i bekker, sideelver og vassdraget. Dette kan øke flomutsattheten noe.
EUs vanndirektiv har som ambisjon at alle vannveier minst skal ha god økologisk standard. Vi anbefaler å åpne de delene av sidebekkene som ligger i rør der det er mulig og etablere et belte med løvskog på hver side. Dette vil ha en fordrøyningseffekt på overflatevannet og i tillegg rense det noe ved hjelp av naturlige biologiske prosesser i skogsbunnen og i kulper i bekkene. Et slikt tiltak vil også gi økte gytemuligheter til sjøørretbestanden i vassdraget fordi ørretyngelen er utsatt for konkurranse fra laks i elvens hovedløp.

Elvedeltaet er sterkt redusert av utbygging men er fremdeles det mest verdifulle landskapselementet i Arna fra et landskapsøkologisk synspunkt. Ender og våtmarksfugl benytter hele vassdraget og fjorden til forskjellige tider av året og elveosen er et knutepunkt for dem. Med enkle grep kan deler av deltaet gjenetableres ved å flytte parkering, fjerne harde flater og plante stedegne planter som naturlig vokser på elvesletter. Dette vil øke bestandene av de rødlistede artene av våtmarks- og andefugl. Mellom deltaet og kulverten er det en fiskebod som er svært populær. Denne delen av deltaet bør ha et åpent landskap for fluefiskerne, mens den nederste delen der elven renner ut i vågen kan beplantes tettere – det er forbudt å fiske i en hundremetersone der elv renner ut i sjø.

Arnavågen får tidvis stor tilførsel av næringsstoffer som fører til så høy algeproduksjon at vannlagene under 8-12 meters dybde blir oksygenfattig av forråtnelsen til døde alger. Dette gjør at bunnen i vågen er et arkiv over natur og historie i nærområdet fordi all nedbryting foregår svært langsomt.

Bredden langs vågen er delvis fylt ut, bebygd eller konsumert av harde flater. Vestsiden har ennå naturlig vegetasjon men det er bratt opp til hovedveien. Her vokser det ung rik edelløvskog, en sårbar naturtype som har spesielt høyt biologisk mangfold. Skogen vil kunne utvikle seg videre dersom man etterlater korridorer mellom nybygg langs sjøen og trekker deler av bebyggelsen ut på vannflaten.

Indre Arna er et gammelt jordbruksområde med en del gjenværende fulldyrka mark. God matjord tar svært lang tid å opparbeide, likevel er det en sterk trend internasjonalt og i nasjonalt at matjord bygges ut og urbaniseres. For oss er det et viktig ideologisk poeng at all innmark i Arna skal være intakt og uutbygd selv etter at bydelen har fått flere tusen nye innbyggere.

Det finnes flere typer utmark i Arnadalen; granplantefelt, grunnlendt berg og i vest er det fattige skogstyper av furu og bjørk i lien. Slike landskap er vanlige i regionen, de er ikke kommersielt produktive eller har spesielle biologiske verdier. Avstand fra kollektivknutepunkt og bydelssentrum gjør at disse områdene ikke bør bygges ut i første omgang, men når befolkningen i Arna og den nye sentrumsdannelsen når en kritisk masse kan de områdene av utmarka som har best sol- og utsiktsforhold vurderes for utbygging.

 

Nor_Arna_7

Nor_Arna_7 h

BOLIGOMRÅDER UNDER PLANLEGGING:

UTFORDRINGER KNYTTET TIL DAGENS FORSLAG TIL UTVIKLING.

Det er viktig at fremtidig bydelsutvikling er samlet og får høy nok tetthet til at Arna blir bærekraftig som et selvstendig og uavhengig sted i seg selv.

 

Nor_Arna_7b h

LØKKEN

EN RINGVEI MED 2 KM RADIUS:

FRA ISOLERTE FRAGMENTER TIL ET INTEGRERT NETTVERK

1- UTFORDRINGER KNYTTET TIL TOGSTASJONEN
ET ROM DELT AV INFRASTURKTUR OG FORSKJELLIG SKALA

2- Å BYTTE SENTRUM, – Å BEFRI FJORDEN
MIDTRE ARNA
Å SKAPE EN NY IDENTITET RUNDT EN AKITVITETSLØYPE

3- FRA ISOLERTE AKTIVITETSOMRÅDER TIL ET DYNAMISK ROM FOR BEVEGLSE
EN AKTIVITETSLØYPE MED 2 KM RADIUS

4- DOBBELLØYPEN MED 2 KM RADIUS
TYDELIGGJØRE OMRÅDER MED ULIK KARAKTER FOR Å UTVIKLE ARBEIDSPLASSER, REKREASJON, HANDEL OG BOLIGER.

5- OPPSKALERING: ETABLERE EN LINEÆR STRUKTUR I NETTVERKET
AVGRENSNINGEN DEFINERER DEN FREMTIDIGE UTVIKLING OG DENS KARAKTER.

6- DEFINISJON AV DELOMRÅDER, OMRÅDER FOR UTVIKLING
UTVIKLE ET HELHETLIG OG MANGFOLDIG PROSJEKT MED EGEN IDENTITET: EN FREMTIDSRETTET VESTNORSK FJORD OG DAL SOM BOSTED OG ARBEIDSPLASS.

 

Nor_Arna_8

IDENTITET OG MANGFOLD:

SKAPE IDENTITET GJENNOM ET SETT AV  SAMMENKOBLEDE TEMAER

 

Nor_Arna_9a h

Nor_Arna_18

Nor_Arna_9

TOGSTASJONEN, DET NYE REKREASJONSOMRÅDET – DELOMRÅDE 1

TOGSTASJONEN SOM BRO MELLOM DALROMMET OG SJØFRONTEN

Forbedre adkomstopplevelsen til Arna ved å:

-Flytte all overflateparkering og relokalisere dette i underjordiske parkeringsanlegg.
-Relokalisere bensinstasjonen utenfor togstasjonen.
-Utvikle en velfungerende busstasjon som harmonerer med landskapet og har god forbindelse til togstasjonen.

Skape byfasiliteter i stasjonsområdet gjennom å:

-En sjøpark i standsonen og en elvepark ved elvedeltaet.
-Sports- og fritidsanlegg sør for togstasjonen, ved siden av kirken og kirkegården.
-Bolig-/næringsbygg tett ved togstasjonen med utsikt ut over fjorden.

Styrke fotgjengernes muligheter for bevegelse rundt stasjonen ved å:

-Ny gangbro over jernbaneskinnene som kan forbinde nord og sørsiden av området.
-Gangstier ved sjøfronten og i næringsområdet ved togstasjonen.

 

Nor_Arna_10

STORANESET NYTT SENTRUM – DELOMRÅDE 2

1. Legge til rette for økt aktivitet og vitalitet gjennom:

-Fokusere på det kommersielle senter, skolen og det kulturelle senter som generator for utvikling i planområdet.
-Tydeliggjøre områdets sentrum ved å foreslå høyhusbygg med handelsfunksjoner på bakkeplan.
-Foreslå kombinerte bolig- og arbeidsenheter i den eksisterende grønne nord-syd akse på østsiden av Arnafjorden, som en buffer mellom boligområdene og veien.

2. Forsterke sammenhengen mellom bydelssenteret og tilstøtende områder gjennom:

– en øst-vestgående grønn gangforbindelse som forbinder det nye bydelssentrum med de eksisterende boligområder.
– en nord-sørgående gangforbindelse gjennom gårdsrom og gateløp i bydelssenteret, som over tid kan utvikles som et sentralt område for myke trafikanter.
– en kai som kan øke tilkomsten til sjøen.
– flere innganger/ gateløp til bydelssentret (bro og hoved-/ sekundært adkomstområde).
– en offentlig promenade langs sjøfronten som kan legge til rette for økt aktivitet langs fjorden.

3.Etablere en tydelig fasedelt utviklingsstrategi for området gjennom å:

-Skape tydelige utviklingsområder for hver fase, og sikre at disse kan utvikles som selvstendige og velfungerende enheter i områdeplanen.
-Fjerne de lette industribyggene (elementbyggene) i tidligfasen, men bibeholde de 2-3 sentrale industribyggene og utvikle nye bygningstypologier som kan fungere i et slikt historisk industrimiljø.
-Flytte dagens småindustri i området til industridalen.

 

Nor_Arna_Panels_Print utstilling rev-5

Nor_Arna_11bb h

Nor_Arna_Panels_Print utstilling rev-5 2

MIDTRE ARNA FJORDBYEN – DELOMRÅDE 3

EN FLYTENDE BY

Gjenskap kontakten til fjorden!

Ved fortetting på sjøen kan vi skape aktivitet i fjordrommet og utvikle relasjoner til dette sentrale landskapsrommet. Ambisjonen er å bringer sjøen tilbake til befolkningen.

Å plassere boliger på vannet representerer en ny bygningstypologi på Vestlandet. Konseptet åpner for en høy grad av fortetting samtidig som landskapet kan bevares og skjermes mot utbygging. Konseptet svarer også på utfordringer knyttet til større masseuttak, som tradisjonelt vil være en forutsetning for en bymessig utvikling av områder med utfordrende topografi.

Konseptet er kjent fra land som Nederland hvor utvikling på sjøen er tradisjonsforankret. – Dette understreker at konseptet er godt etterprøvd og en reel løsning for fortetting og bydannelse.

 

Nor_Arna_12d h

Nor_Arna_13

EN FLYTENDE BY

Område for etablering av en ny flytende by mot nord, følger de samme prinsipper som er beskrevet tidligere (sørlige delområde). Området anbefales utviklet med en lavere tetthet og større fokus på etablering av familieboliger. Det er vist bygningsstrukturer med mellom 2 til 4 etasjer, og for deler av bebyggelsen er det anbefalt etablert rekkehus på sjøen.
En viktig årsak til at vi anbefaler en lavere utnyttelse i dette område, er at det ligger lengre fra kollektivtransport, og har landbruksområder som bør skjermes mot høyere tomteutnyttelse.

 

Nor_Arna_13c h

BÆREKRAFTIGE PRINSIPPER

Konstruksjonsprinsippet baserer seg på Archimedes prinsipp om kraftutveksling. – Bygningene flyter på grunn av kraftlikevekt mellom vekten av husene, og den kraft som kommer fra vannet.

På Vestlandet finnes det stor kompetanse innen offshore-teknologi. Utviklingskonseptet åpner for at erfaringer og kompetanse innenfor disse miljøer (eventuelt innenfor en omstillingsfase) kan benyttes i utvikling og gjennomføring av utbyggingen.

Utbygningsprinsippet åpner for fortetting uten at store arealer båndlegges for infrastruktur. Intern bevegelse i bygningsmiljøet løses med gangforbindelser og tilkomst til områdene kan løses med bruk av eksisterende veinett.

Utbyggingen kan gjennomføres med utgangspunkt i modulbyggeri som produseres i lukkede miljøer. Dette åpner for en effektiv produksjonsmetode med redusert avfallsproblematikk og en høy grad av gjenanvending.

 

Nor_Arna_13a h

ENERGISYSTEM

Nordeuropa er koblet sammen i et felles strømnettverk. Det betyr at de forskjellige produksjonsmåtene for elektrisitet bør foregå i de områdene det er mest rasjonelt. Det er ingen former for elektrisitetsproduksjon som egner seg spesielt godt i Indre Arna.

En del energi vil kunne produseres av solpaneler på tak som heller i sørlig retning. Dette kan bidra til å gjøre bygninger selvforsynt med strøm i sommerhalvåret.

Det er derimot spesielt gode forutsetninger for energibesparende tiltak i Arna. Bygninger som ligger nær sjø kan konstrueres med oppvarming fra sjøvannsbaserte varmepumper som en integrert løsning. For en moderat investering i maskineri som trenger lite vedlikehold kan man man varme opp hus og varmtvann med mellom en tredjedel og en fjerdedel av energibruken til panelovner og tradisjonelle varmtvannsberedere. Vannbaserte varmepumper er mest effektive når inntaket består av sjøvann på minst 7-8 grader. Fjorden holder denne temperaturen eller mer gjennom nesten hele året. Enda større energieffektivitet kan oppnås ved å ta inn varmere overflatevann om sommeren.
Det varmepumpeutnyttede sjøvannet blir kaldere enn utgangspunktet – det må derfor slippes ut på dypt vann i fjordbassenget – her er vannet kaldt fra før slik at det blir ingen miljøbelastning.
En annen type energibesparende tiltak som man kan undersøke er eksosbaserte varmepumper i tilknytning til ventilasjonsjaktene i Arnanipatunnelen. Dersom det kommer store nok mengder varm luft og eksos vil slike varmepumper være mer effektive enn vanlige luftbaserte varmepumper, og den produserte varmen kan benyttes i bygninger som ligger for langt fra fjorden til å ha tilgang på sjøvannsbasert varmepumpeenergi.

 

Nor_Arna_14

STORELVEN FLERBRUKSDAL – DELOMRÅDE 4

Etablere et nytt nabolag med blandet funksjon tett på togstasjonen gjennom å:

-Sammenstille bolig og næringsmiljøer.

-Etablere et miljø som er aktivt og vitalt.

-Etablere et åpent miljø med flerbruksbygninger.

-Skape et egenartet miljø gjennom å foreslå stor variasjon i byggehøyde.

-Sikre at arkitekturen, infrastrukturen, landskapet og sjøfronten utvikles som et nettverk og aktive rom som tilbyr varierte og godt sammenknyttede arenaer for å arbeide, bo og samles.

-Sørge for at området utvikles med utgangspunkt i menneskelige proporsjoner som kan gi en følelse av nærvær og oppmuntre til samhandling på gatenivå og langs elvebredden.

 

Nor_Arna_14b h

Nor_Arna_11b h

Nor_Arna_15

STORELVEN INDUSTRIDAL – DELOMRÅDE 5

Styrke bevegelse og tilkomst til området gjennom å:

-Etablere bro som forbinder områdets østlige og vestlige side.

-Utbedre eksisterende sti i nord-sør retning langs elven.

-Etablere parkrom mellom bygningene.

 

Nor_Arna_16 h

Nor_Arna_16

Arna stor skala

ÅR 2025

 

Nor_Arna_8ccc h

ÅR 2030

 

Nor_Arna_8ciuhg h

ÅR 2040