Midlertidig minnested for 22. juli hendelsene i Regjeringskvartalet

\ 21.12.2017

Statsbygg gav i november 2017 3RW oppdrag om å planlegge etableringen av det midlertidige minnestedet for 22. juli hendelsene i regjeringskvartalet. Bakgrunn for kontraktstildelingen er 3RW arkitekters erfaring med prosess- og utforming av minnestedet på Utøya, Lysningen.

Tidligere utredninger i regi av Statsbygg, har anbefalt å lokalisere minnestedet på Johan Nygaardsvolds plass, sentralt i regjeringskvartalet. Det midlertidige minnestedet skal være ferdigstilt til 22. juli 2018.

 

Byrommet ved lindetrærne
Konseptet tar utgangspunkt i å danne et tydelig og definert byrom omkring de fire lindetrærne som står nærmest Akersgata. Disse fire trærne vi i alle faser av utbyggingen av det nye regjeringskvartalet, stå på utsiden av byggeplassgjerdene. Trærne har en viktig historiefortellende funksjon da de har stått i området siden 1800-tallet, gjennom perioden Norge ble etablert som det demokratiet vi er i dag, gjennom kriger og ikke minst overlevde de bombeangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Trærne står i dag på et bygulv som knytter sammen Y-blokken, G-blokken, H-blokken og Akersgata. Det er et område med svært mange arbeidsplasser, aktive fasader og mye gjennomgangstrafikk av fotgjengere. Området fremstår i dag som et travelt og aktivt byrom. Når byggearbeidene for det nye regjeringskvartalet starter opp, vil denne situasjonen endres betydelig. Det vil i en fase komme opp byggeplassgjerder i nord og sør som skiller plassen fra Y-blokken og G-blokken, mens passasjen under H-blokken fortsatt vil holdes åpen. I andre faser vil også denne passasjen stenges i forbindelse med rehabilitering av H-blokken. Plassen med de fire lindetrærne vil således i store deler av virkeperioden for det midlertidige minnestedet har byggeplassgjerder i nord, sør og øst, og således miste det programmet som i dag aktiviserer plassen.

En viktig del av konseptet er således å definere byrommet tydelig på en måte som også fungerer i den situasjonen der minnestedet er omkranset av gjerder på tre sider.

Lyspunktet
Et annet sentralt element i konseptet er lys. Plassen ved de fire vestligste lindetrærne er i dag en mørk plass om kvelden. Når byggeplassgjerdene kommer opp og plassen reduseres i utstrekning, vil dette også kunne bidra til ytterligere å forsterke denne mørke karakteren. Alle elementene i omgivelsene er i gråtoner og tunge materialer. Det har på bakgrunn av dette vært viktig å etablere minnestedet som et lyspunkt i området. Dette er fulgt opp gjennomgående ved materialbruk og uttrykk, samt forutsetning om lyssetting av minnestedet. Det er valgt lyse materialer, hvit terrazzo-betong, glass og translucente materialer med integrert belysning. Samlet sett vil dette gi minnestedet et lyst og rent uttrykk som skaper en arena hvor alle de ikoniske og symbolske elementene omkring plassen eksponeres tydelig.

 

UTFORMING

Plassen
Det etableres et nytt bygulv som rammer inn de fire vestligste lindetrærne. Bygulvet etableres på nivå med høybrekket på plassen som i dag ligger i gangpassasjen som leder under H-blokken. Det støpes en ringmur på dette nivået som grunnet plassens fall mot nord og sør, vil danne kanter som kan brukes til å sitte på mot nord og sør. Der dagens passasje under H-blokken går i dag, etableres det et fast dekke i lys terrazzobetong, som vil muliggjøre gjennomgangstrafikk i de fasene hvor dette er mulig for gående og syklende. Mellom de to trærne i sør, etableres det et tilsvarende fast dekke i samme materiale orientert mot sør. Dette vil være plasseringen av navneveggen. Disse to faste dekkene vil sikre universell tilkomst til- og gjennom minnestedet. Hele det øvrige arealet innenfor ringmuren fylles opp med grus laget av resirkulert glass. Plassen er totalt ca 13m x 13m. Det vil nedlegges sidelysende fiberoptiske kabler i glassgrusen, slik at hele gulvet kan lyse i skumring og mørke. De fire lysmastene som står ved trærne i ytterkant av området i dag, erstattes av nye, tilpassede armaturer som gir generell plassbelysning for passasjen gjennom minnestedet.

Bruken av glass som gulvmateriale har en viktig historiefortellende funksjon; et av de sterke minnene mange overlevende har fortalt om fra den 22. juli 2011 er at gatene var dekket av glass fra alle de ødelagte vinduene i byggene omkring. Dette var en kaotisk situasjon, og det knuste glasset kommuniserte ødeleggelse. Ved å ta i bruk det samme materialet i en strengt ordnet situasjon, der materialegenskapene rendyrkes, er det intensjonen å skape noe vakkert av denne vonde historien. Et knust vindu på gaten er ubrukelig, mens bruk av knust glass som gulvmateriale, muliggjør lyssetting underfra som vil kunne gi en helt spesiell atmosfære på plassen, og derved kunne gi nye positive assosiasjoner til dette materialet. Glasset som foreslås benyttet er tromlet i fraksjoner tilsvarende alminnelig grus. Det er derved uten skarpe kanter og ufarlig å berøre. Glasset vil også brukes i alle de støpte delene av minnestedet, ringmuren, gangsonene og kumringene rundt trærne. Her vil det støpes inn i betongen og slipes til en terrazzo-overflate.

Navneveggen
Denne delen av minnestedet er den mest betydningsfulle for dem som er berørt av hendelsene 22. juli 2011, og trolig det sterkeste elementet for alle som besøker minnestedet. Den konseptuelle intensjonen ved dette elementet, er å bygge en vegg av alle de 77 navnene, og ikke bare skrive dem på veggen. Navnene vil bestå av ca 5-7cm høye bokstaver, utskåret i transparent akryl. Bokstavene er like tykke som de er høye og vil monteres mot en laminert glassplate som står innspent i et støpt fundament nedsenket i glassgrusen uten noen ytterligere støttekonstruksjoner. Glassplaten lyssettes nedenfra og vil kaste lys gjennom alle de 77 navnene. Navneveggen vil ha en høyde som maksimalt er ca 2,5m slik at de øverste navene kan berøres. De nederste navnene er løftet et stykke opp fra bakken. Veggen vil bli ca. 5-5,5m lang og stå som et lysende objekt mellom lindetrærne med høyblokken i bakgrunnen.

Posess
Arbeidet med utforming av det midlertidige minnestedet har pågått med stor intensitet i perioden november-desember 2017. Arbeidet har blitt gjennomført i tett dialog med Støttegruppen for 22. juli og AUF, samt representanter for de ansatte i regjeringskvartalet, kunstfaglig kompetanse fra KORO og minnestedsfaglig kompetanse fra NTNU. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal nå behandle forslaget og dersom det blir gitt gjennomføringsoppdrag, vil man i januar 2018 starter videre detaljering av prosjektet frem mot oppstart gjennomføring våren 2018. Det midlertidige minnestedet skal stå klart til 22. juli 2018.

Midlertidig minnested for 22. juli hendelsene i Regjeringskvartalet