Paradis

Paradis skal bli et foregangseksempel på hvordan vi bor og levver i fremtiden. Forslaget er tilrettelagt for et bærekraftig liv, basert
på grønn mobilitet, deleløsninger og redusert privat fotavtrykk. Sirkulære prosesser – i produksjon, økonomi, urban økologi og
sosiale relasjoner – er lagt til grunn for de byplanmessige greppene som er foretatt. Med så mange hensyn som ligger til grunn for
utviklingen av Paradis har vår ambisjon vært å balansere mellom formål, forventninger til utnyttelse og de kvaliteter og verdier som
finnes på stedet.

De ulike elementene er strukturert og kombinert på måter som skal sikre et sosialt velfungerende og bærekraftig nabolag. Åpning for diversitet, rett skala, samlende tun og alle fellesareal på
bakkeplan er nødvendig for å lykkes med dette. Løsningene innfører gode mobilitetskoblinger knyttet til en redefinert blågrønn struktur.
Ny bebyggelse er organisert etter tun-prinsippet. Byggene ligger rundt og henvender seg inn mot ulike felles torg og møteplasser. Det vestnorske klyngetunet vokste frem i en spesifikk kulturell og geografisk kontekst. Både topografiske, ressursmessige og juridisk/kulturelle forhold lå til grunn for at formen oppstod som et rasjonelt svar på disse vilkårene.

Dagens fokus på deling og sambruk har klare paralleller til slik vi levde og bebygde vestlandets nabolag i felles tun. Både i de
klassike tun og i Stavangers tette trehusbebygelse legges storparten av de private hager og halvoffentlige rom som en naturlig
del av gaterom og plasser. Man deltar dermed i et felleskap både som beboer og som besøkende i et nabolag.