Nye Raftohuset
The Rafto Foundation was established in 1987 in memory of Thorolf Rafto (1922-1986), and to continue his work for and commitment to human rights.
Human Rights and Democracy Education
The Rafto Foundation is one of seven National Peace- and Human Rights Centers in Norway and offers human rights education to students in Western Norway. Through our expertise in history, didactics and social studies, our teachers are an important resource for teachers on topics such as democratic citizenship, sustainability and human rights.
Human Rights Defenders
The Rafto Foundation provides support for human rights defenders and helps to promote their work locally and internationally. Women are a particularly vulnerable group among human rights defenders. Through a network of women human rights defenders and grassroots activists from the Middle East, Southeast Asia and North Africa, we have facilitated the establishment of local projects that address various challenges and threats that women are particularly exposed to.
The Rafto Prize
The Rafto Prize sheds light on human rights violations and gives honor to human rights defenders who deserve the world’s attention. With the annual award, we want to strengthen the laureates’ influence in their human rights work. The prize is also a start of a long-term collaboration where we can contribute to international awareness, emergency aid, or collaborative projects.
Oppgave:
Raftohuset trenger både å utvide sine undervisningsfasiliteter samt helhetlig oppgradering av dagens historiske bygningsmasse. Dette for å kunne utvide sin undervisningsaktivitet samt å gi bedre arbeidsvilkår for de ansatte.
Konseptet er å utforme et stille men vakkert tilbygg som base for de eksisterende historiske bygninger. Altså et verdig og moderne supplement til det vakre jugend bygget og Sveitersvillaen.
En lett lys og åpen base for menneskelige møter, utveksling og læring under de tunge historiske bygninger.
Historien
Sveitservillaen:
Sveitserstil var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur i perioden fra 1830 til 1890, inspirert av byggeskikk fra alpene med utspring i Sveits og Tyskland. I byer kom stilen spesielt frem i villa arkitektur med karakteristika som store takutstikk, fremheving av gavler og konstruktive ledd som
arkitektoniske elementer.
Jugendbygget:
Jugendstilen ble utviklet rundt 1900 som en reaksjon på mekanisering og industrialiseringen som preget datidens samfunn. En mere organisk og ornamentprydet arkitektur ble utviklet. Her hjemme sammenfaller jugendstilen med perioden med murtvang etter den store bybrannen i
Ålesund i 1904. Murtvangen ble da gjeldende i alle byer.
Nåtid
I arbeidet med skisseprosjekt og forprosjekt har oppgaven vært å fokusere på hvordan man utformer en arkitektur i dag som gjennom sin egenart og kvalitet står seg oppimot de vakre historiske bygningene. En arkitektur som er fremtidsrettet, miljørettet og som inngir kravene til menneskeverd og samhandling for undervisning, kulturell aktivitet og som en god arbeidsplass.
3RW arkitekter tror på en arkitektur som er knyttet til bruk av tre som det bærende element der enkle vakre konstruksjoner og ærlig og estetisk materialbruk inngir opplevelse av letthet og åpenhet til omgivelsene rund og til de eksisterende bygningene de er forbundet med.
Tilknytningen til naturen, utnyttelse av lyset, samtidig som utformingen av rom er uløselig knyttet til bruken av dem. En arkitektur som innbyr til aktivitet og fleksibilitet i bruk for de besøkende og de som arbeider der. En arkitektur som i sin egen egenkarakter og kvalitet åpner opp for bruk som dagens bygningsvolum vanskelig klare å romme.
Tilbygget er utformet som en neddempet kontrast til den verneverdige bygningsmasse med gjenbruk av materialer fra omkringliggende bygg, som skiferstein på takflater.
Oppgradering av de historiske bygg:
Eksisterende bygningsmasse må oppgraderes på en verdig måte som forsterker byggenes kvaliteter, tilrettelegger for universell tilgjengelighet og åpner opp kontakten mellom undervisningsarealer i eksisterende bygg med tilbygget. Prosjekteringen har foregår med tett og god dialog
med byantikvar og byarkitekt i Bergen. Eksteriør, interiør, originalfarger og ornamentikk skal ivaretas, og det er gjennomført farge- og materialanalyse for å avdekke historiske lag i bygningsmassen. Nye elementer som nytt inngangsparti, amfi, samt løfteplattform gis et neddempet men klart formuttrykk slik at det er enkelt å lese de ulike tidsepoker i bygningene.
Prosess
Prosjektet har stort fokus på god brukeropplevelse for
elever og besøkende. Spesielle utfordringer ligger i
skjæringspunktet mellom det å lage et åpent og vennlig
undervisningsmiljø og ivareta den eksisterende historiske bygningsmassen. Dette er et Building dignity-pilotprosjekt der alle faser av prosjektet er underlagt strenge regler for verdige arbeidsforhold og etiske innkjøp av materialer, og med høye miljømål med stor andel av gjenbruk og ombruk.
En god tilrettelegging for prosessen med brukerinnspill har vært avgjørende for å få en reell brukermedvirkning.